mandag 16. mars 2009

Johannes digger Buenos Aires

Da var jeg alene. Jeg og Kaspar skilte lag etter fire maaneder som utmerkede reisekompiser og en siste herlig uke med Thomas og Isak i Costa Rica. Kaspar er naa i Sao Paolo, paa et senter for gatebarn. Dette drives av en venn av Kaspars familie og Kaspar var spesiellt invitert. Jeg gleder meg til aa hore hvordan det har vaert naar vi motes igjen i Rio til helga! Mens Kaspar er der nyter jeg tiden i Buenos Aires...

Buenos Aires grep meg fra forste stund. Den var moderne og urban. Det var som aa vaere tilbake i Europa. Et pusterom. Det foltes deilig.

Forskjellig fra storbyene i sentral amerika er Buenos Aires gronn. Her var det parker og traer i gatene. Her kunne en vandre langs kaia og nyte sola fra blaa himmel. Det var deilig aa komme til en by der en folte en kunne puste skikkelig.

Buenos Aires syder av liv! Jeg kan ta en pils paa en uteresturant mandags kveld og plutselig begynner noen aa spille raggea paa fortauet. Et lite band med bass, gitar, bongotromme og andre kreative instrumenter. Jeg nyter det.

Det er utrolig mange fete hosteller i Buenos Aires. Hvis en drar hit vil en definitivt ha en uke med masse liv og rore. Jeg bor for tiden paa Lime house youth hostel, men foler meg litt lei av hostellivet. Det kan vaere ganske masete. Jeg orker liksom ikke slaa ann en prat med gud og hverman om hvor de har reist og hvem de er. De fleste kommer jeg jo aldri til aa mote igjen. Derfor lever jeg litt mitt eget liv paa det hostellet. De som bor der maa tro jeg er en ineslutta psykopat, haha.

Istedenfor bruker jeg tiden med en del Argentiske venner jeg har faat meg. Paa onsdag lagde vi empanadas. En klassisk argeniske rett. Du kan lett ha alt mulig i en empanada, men det vanligste er kylling eller kjott. Det er utrolig godt!

I tilegg har jeg faat grundig innfoering i "Mate", en drikk Argentinere drikker hele tiden. Orginal Mate er med varmt vann. Dette smaker som UTROLIG sterk te og er ikke godt i det hele tatt. Barneversjonen er med iskald sitronjucie, noe som er fantastisk etter en varm dag med mye sol. Jeg maatte selvfolgelig kjope min egen kopp og utstyr, saa jeg kan fortsette naar jeg kommer hjem. ç

Vi har selvfolgelig ogsaa vaert paa en del utesteder. Da danses det til skjorta er vaat og dagen er ung. Hvis en tar det heeelt ut er vel mandag den eneste dagen hvor det ikke skjer noe saerlig...

I gaar var jeg aa saa Boca Juniors. Stadioen tar 60000, og det var over 40000 aa saa paa! Jeg sto mitt i klyngen av supportere og fikk noye infosmasjon om hvilken klubb som var best i Argentina, og resten av latin-amerika. Nemlig Boca Juniors. Mens de fleste av Argeninas stjerner spiller i andre land, har Riquelme gjort det lure aa bli igjen hos Boca Juniors. Dermed er han den STOORE stjerna, og hvert 15 min, minst, ble det sunget; Riquelme, Riquelme, Riquelme, mens folk boyde seg i stovet. I tilegg til at Boca vant 3-0, var det et utrolig liv paa tribunen! Stadioen vugget og levde til sambamusikken og rungende sangene. Jeg kommer aldri til aa glemme det!

I denne byen er det markeder hele tiden. Det finnes en masse kunstnere og artister. Det er goy aa gaa aa se paa alt folk kan lage noe av! Blikkbokser, pastaskruer, staaltraad osv.

Jeg har ogsaa vaert paa et museum! Det stoerste kunstmuseumet. Plutselig ble jeg trukket mot et av bildene. Det var skikkelig rart for det var saa mange bilder i rommet. Bildet viste seg aa vaere av Van Gogh. Han er naa helten. I morgen skal har jeg tenkt meg paa museet for moderne kunst. Det blir nok mer freaky, men jeg liker det. Det skal ogsaa vaere et av de beste:)

Paa tirsdag var jeg i bydelen la boca og saa paa de utrolig kule husene. I alle mulige farger. Paa rekke og rad. Dette er ogsaa tangoens hjerte i Argentina og flere hadde oppvisning paa gata. For en dans!

Jeg har handlet en del klaer i Buenos Aires. Her kan du faa en kul t-skjort av en "underground"
designer for 100kr, eller en levis bukse for 400! Jeg har ikke kjopt klaer paa en stund, saa det maatte utnyttes.

I dag har jeg gjort en annen ting, men det faar bli en overraskelse til jeg kommer hjem...

Neste destinasjon blir Rio foer vi tar flyet til Norge!

fredag 27. februar 2009

Ran!

Da har jeg akuratt blitt frastjaalet passet, kamera med 1000 bilder og visakort, pluss alle pengene. Jeg sitter naa paa dataen aa prover aa ringe ambassader og staesj. Har akuratt faat sperret kortet mitt. Ambassadene er derimot stengt fram til Mandag. Det tar en uke aa faa tilsent nytt pass fra Managua. Flyet mitt til Buenos Aires tar av paa onsdag. Det kan jeg ikke ta uten pass, saa maa prove aa faa avbestillt det. Ahhhh, det hele er litt haaplost akuratt naa!

Heldigvis har jeg Kaspar. Veit ikke hva jeg skulle gjort uten en kompis naa. Ellers er det utrolig kjipt med kameraet. Med backuppen var vi ikke kommet lenger enn fram til jul. Dermed har vi naa mista bilder for 2 maaneder. Penger og pass kan ordnes, men bildene er uvurderlige! utrolig kjipt for oss begge.

tirsdag 24. februar 2009

The dance of wind

I am flying.
I am flying!
It happened so fast.
Yes, suddenly I felt
myself floating.

I felt the wind
catch me.
That wind
threw me out
in a wonderful dance.
Neither salsa, nor tango.
No, Tonight I danced
the dance of life!

I danced with a butterfly
there up in the sky.
We knew our dance
couldn't last.
But as long as the wind blew
our dance could continue.
Among stars and moons.
Among raindrops and sunlight.
In mild breaths.
In heavy throws.
Our bodies danced

And so we came
to that place.
Where the wind blows
til north and south
from the same mouth.
It's hard to part
in the dancing heat.

But what a dance!
To be able to fly!
Still just for a week;
that's luckiness.
And who knows
were the wind blows?
maybe we get to dance
again?

lørdag 31. januar 2009

Tidsmaskinen, froskehoppet og den zoologiske hagen

Noen ganger er jeg i en tidsmaskin. Jeg sitter aa ser ut gjennom frontvinduet mens jeg trykker paa noen knapper i den riktige rekkefolgen. Jeg logger meg inn paa systemet og gjor de videre manovrene derfra. Plutselig bruser det rundt meg og tidsmaskinen rister voldsomt foer den fyker opp i lufta.

Mens tidsmaskinen er i lufta virker ikke tiden. Som naar en hopper fra ti-metern og plutselig faar tid til og tenke over saker og ting. Dromme seg bort for et oyeblikk. En skulle ikke tro det. I fritt fall fra ti meter.

Men saa kommer realiteten for dagen og magen kniper seg lett i det akselererende fallet.

Plutselig treffer jeg vannflaten med en plask og da er jeg ut av systemet. Hvor er jeg? Hvilken verden er dette? Det bobler rundt meg. Jeg klarer ikke se ordentlig. Verdenen jeg kommer fra er borte. Det som er kjent viskes sakte ut. Jeg foler meg litt oer og svimmel. Jeg sparker fra for aa komme meg til toppen og trekke frisk luft! Det gaar sakte. Jeg maa sparker enda en gang. Hardere. Jeg er blitt er frosk! Jeg sparker som en frosk! Naa er plutselig hodet mitt gronnt og musklene rare og slappe. Jeg sparker fra en siste gang og jeg gjor et froskehopp ut av morket og lander skjeft i det brusende vannet omkring meg.

Jeg stirrer stivt ut av frontruta. Bare sitter der en stund. Frontruta er svart naa. Jeg blunker lett med oynene og snur meg mot en av de gule veggene i tidsmaskinen. Rundt meg er det blitt en hel dyrehage! Men dyrene er ikke fanget bak jernstenger som i andre zoologiske hager. De er fanget der de sitter. Paa hvite og rode plaststoler. Paa rekke og rad. Jeg zoomer inn fra oversiktsbilde og fokuserer paa skapningene rundt meg. Ved siden av meg sitter en rosa bjorn fanget i tidsmaskinens trance. Jeg kvepper til, da jeg tenker paa froskehoppet, og toerr nesten ikke kjenne paa min egen hud. Er jeg fortsatt en frosk? Jeg titter redd ned paa fottene, men puster lettet ut da alt ser ut til aa vaere som det pleier: Den hoyre foten litt storre enn den andre. Tydelig sandalskille og lett uklipte negler. Musklene kjennes ogsaa fine ut. Og i gjenskinnet fra de svette veggene ser det ut til at hodet har faat tilbake den vanlige formen. Jeg senker skuldrene og vender blikket mot utgangen. Den er langt borte.

Der ute hores rop og konversasjoner mellom pausene i hornmusikken. Jeg begynner aa gaa mot disse lydene. Paa veien snur en sliten elg seg mot meg og spor om jeg har fyr. Mikkel rev har fyr, og videre bortover sitter rodsprengte kalkuner og flagrende papergoyer. Alle stirrer stivt ut av de matte vinduene i tidsmaskinenen. Hva ser de? Hvor er de? Hva vil de? Plutselig hiver den rodsprengte kalkunen etter luften. Jeg ser den kjempe seg ut av tidsmaskinens trance og det slappe utrykket i oynene etter at vinduet lukkes mens det svartner utenfor. Jeg kjenner meg igjen og liker det ikke helt. Tidsmaskinens trance er baade befriende men plagsom paa samme tid. Aa reise i tid er ikke som jeg dromte om. Bedre aa nyte tiden her og naa, tenker jeg mens jeg gaar ut til hornmusikk og gronnsaksboder.

søndag 18. januar 2009

Livsgnist!

Jeg vil kjenne at jeg lever! Jeg vil faa gjorme paa skjorta og hull paa knaerne! Jeg vil nyte de utslitte musklene etter en lang fjelltur!

Jeg vil leke og le! Jeg vil staa paa henda og kjenne fotbladene bli varme i den deilige sola! Skue utover og oppservere jorda opp-ned!

Jeg vil lukte meg fram til de gode opplevelsene! Jeg vil sitte I en jeep cabriolet og kjenne haaret flagre av gaarde i vinden! Jeg vil ut I det ukjente og la sansene vaere kompass!

Jeg vil tegne og male! Bruke kunsten i meg og fargelegge det hvite! Jeg vil se fargene bli til figurer og figurer til meninger, tanker og folelser! Jeg vil se fargene leve!

Jeg vil brenne av sinne over urettferdigheten I verden! Jeg vil graate naar et nytt barn blir drept I Gaza! Jeg vil ikke la avstand vaare en hindring for medlidenhet og forstaaelse!

Jeg vil lese og studere og faa kunskap til aa mene! Jeg vil fordype meg I boker og skrive mine egne!

Jeg vil fly! Stupe inn i de myke skyene og sovne der oppe I det hvite naar jeg til slutt er sliten og fornoyd! Neste dag vil jeg fly videre ut I verdensrommet og sjonglere med planetene! Kaste den lille blaa I bane gjennom lufta og kjenne den trygg og god naar den lander etter et luftig svev! Jeg vil sporre tilskuerne om de tror det finnes liv paa den ballen! Da vil de riste paa hodet! Saa ber jeg de se bedre etter og de ville tro jeg kunne trylle!

tirsdag 13. januar 2009

Om det aa krysse grenser

Markus ble faktisk fodt under jorda. Det er usikkert naar han ble fodt, men det som er sikkert er at han ikke har sett dagslys paa alle disse aarene. For oss vil dette virke helt absurd, men for Markus var dette det vanlige livet. De morke gangene var som dagslys for Markus.

Markus fikk etterhvert venner der under jorden. Det viste seg aa vaare flere av hans slag og utrolig nok utviklet det seg et lite samfunn der nede. Selvfolgelig var det et svart primitivt samfunn. De morke gangene gav de ikke mye annet aa tenke paa enn mat og andre instinkter.

Men en dag kom en fremmed til dette samfunnet. Han fortalte merkelige historier om et land langt der oppe. Et land med et saa sterkt lys at en ble blendet i flere titalls minutter, foer dette landets rikdommer kom til syne. Naar oynene deretter vender seg til dette landets intense lys, springer tusen millioner gledesstraaler imot deg. Han fortale at i dette landet kalles det farger: gult, gronnt, lilla og rodt, er noen av disse fargene. Etterhvert ser en at fargene tar form av forskjellige figurer. Enorme figurer. En av figurene var lang og brun. Den hadde gronne flate plater hengende ut fra seg. Disse platene var svaert tynne og blafret forsikitig i noe usynelig kaldt. Det var mye av dette usynelige og det lagde monstre i noe stort blaat noe og kunne samtidig kile deg bak oret. Dette syntes Markus og vennene hans hortes svaert rart ut og ble enige om at den fremmede var gal. Derfor ble den gale sendt ut i en av de aller morkeste gangene og ingen fikk lov aa besoke han. Men innerst inne likte Markus historiene til denne fremmede.

Gjennom flere maaneder besokte Maruks derfor den fremmede i sjul. Han fikk hore flere historier om dette merkelige usynlige som lekte der oppe, og om flere av gledestraalene som farget det morke. Etterhvert ble Markus saa nyskjerrig paa hva dette var at han bestemte seg for aa dra av garde. Han ville finne landet langt der oppe!

Markus kravlet oppover de morke gangene i flere uker. Likevel ble det ikke lysere. Det var som om morket klamret seg fast til veggene. Men den fremmede hadde sagt han bare motte fortsette, oppover og oppover, og ikke miste motet. "Til slutt vil morket bli lysere" hadde den fremmede sagt. "Og da er du der snart".

Den dagen kom, og da Markus tittet opp av det brune hullet i bakken ble han helt blendet akkuratt som den fremmede hadde sagt. Han knep igjen oynene for det gjorde fryktelig vondt. Han fant ut at han maate aapne de forsiktig, litt etter litt, for ikke aa faa den samme smerten paa nytt. Til slutt kunne han aapne de helt og da kastet gledesstraalene seg mot ham og farget oynene hans i all verdens farger. Det foltes helt vidunderlig og Markus kunne ikke begripe det han saa. Men plutselig kom en mork stor skikkelse og skygget for alt.

"Yes, kompis da var vi i Nicaragua", sa den morke skikkelsen og merket ikke at det var en mark han satte foten paa da han traakket over grensen.

søndag 4. januar 2009

Den nye sveisen!

Saa var det tid for frisortime! Med hver vaar velkomponerte og noye gjennomtenkte plan for ny haarfrisyre skulle saksen faa leke seg i haartjafsene vaare.


Og klipp ble det!

For Kaspar sin del; Den velkjente gressklippersveisen, der offeret bor sitte parat for aa stoppe gjerningspersonen for skalpellering er et faktum.


For min del; Den utbredte palmesveisen der frisoren tilfeldigvis er en dverg og derfor ikke rekker helt opp til haaret og maa ta til takke med aa klippe de tjafsene hun rekker. En rund ring rundt det som deretter blir igjen paa toppen er ofte resultatet. Som plaster paa saaret pynter dvergefrisorene ofte med et baand eller en spenne som lunken trostepremie.


For denne empatilose overhalingen maate vi ut med sure 12 qetzales hver, noe som tilsvarer hele 10 norske kroner! Med falske uttrykk smilte vi likevel for kamera, men vendte senere slukoret hjemover med ny sveis saa hatten passa.

lørdag 3. januar 2009

Supermarioworld

Vel, flere som kjenner igjen det spillet? Et av verdens beste tv-spill etter min mening! Og som jeg er; fodt og oppvokst med en nintendo i huset, er det noe fortryllende med aa sitte forann en tv med en Supernintendo-kontroll i haanda og styre den smaatjukke, rode, bartemannen gjennom verdener etter verdener med den karakteristiske "mario-musikken" i bakgrunnen. Men hvordan fikk jeg dette glansbildeaktige fortidsreisen inn i tankene paa den andre siden av jorda?

Jo, naar du moter paa forskjellige figurer fra supermarioworld paa hvert gatehjorne gjor det saken lett. Moren til supermario maa ha hatt en hemmlig elsker fra Guatemala! Supermario maa altsaa vaare mer enn bare italiensk. Kroppsformen, den voldsomme gestikuleringen, den svette luggen, hoyden, det smaahissige temperamentet, barten, den karakteristiske humoren, den boblende energien. Alt stemmer overens med mitt bilde av hvordan supermario ville tatt seg ut i virkeligheten. Eller hvordan de fleste Gutemalske menn èr hvis du beskriver dem med spiss blyant. Og ikke nok med at Supermario kjorer lastebil, spiller fotball paa lokka, eller smorer sement i okende lag her i Guatemala. Hans kompis Luigi er ogsaa til stede. Og det til og med paa spanskskolen vaar. Og naar spansklaerern vaar heter Mario, sitter spikern. Guatemala=Supermarioworld.