Noen ganger er jeg i en tidsmaskin. Jeg sitter aa ser ut gjennom frontvinduet mens jeg trykker paa noen knapper i den riktige rekkefolgen. Jeg logger meg inn paa systemet og gjor de videre manovrene derfra. Plutselig bruser det rundt meg og tidsmaskinen rister voldsomt foer den fyker opp i lufta.
Mens tidsmaskinen er i lufta virker ikke tiden. Som naar en hopper fra ti-metern og plutselig faar tid til og tenke over saker og ting. Dromme seg bort for et oyeblikk. En skulle ikke tro det. I fritt fall fra ti meter.
Men saa kommer realiteten for dagen og magen kniper seg lett i det akselererende fallet.
Plutselig treffer jeg vannflaten med en plask og da er jeg ut av systemet. Hvor er jeg? Hvilken verden er dette? Det bobler rundt meg. Jeg klarer ikke se ordentlig. Verdenen jeg kommer fra er borte. Det som er kjent viskes sakte ut. Jeg foler meg litt oer og svimmel. Jeg sparker fra for aa komme meg til toppen og trekke frisk luft! Det gaar sakte. Jeg maa sparker enda en gang. Hardere. Jeg er blitt er frosk! Jeg sparker som en frosk! Naa er plutselig hodet mitt gronnt og musklene rare og slappe. Jeg sparker fra en siste gang og jeg gjor et froskehopp ut av morket og lander skjeft i det brusende vannet omkring meg.
Jeg stirrer stivt ut av frontruta. Bare sitter der en stund. Frontruta er svart naa. Jeg blunker lett med oynene og snur meg mot en av de gule veggene i tidsmaskinen. Rundt meg er det blitt en hel dyrehage! Men dyrene er ikke fanget bak jernstenger som i andre zoologiske hager. De er fanget der de sitter. Paa hvite og rode plaststoler. Paa rekke og rad. Jeg zoomer inn fra oversiktsbilde og fokuserer paa skapningene rundt meg. Ved siden av meg sitter en rosa bjorn fanget i tidsmaskinens trance. Jeg kvepper til, da jeg tenker paa froskehoppet, og toerr nesten ikke kjenne paa min egen hud. Er jeg fortsatt en frosk? Jeg titter redd ned paa fottene, men puster lettet ut da alt ser ut til aa vaere som det pleier: Den hoyre foten litt storre enn den andre. Tydelig sandalskille og lett uklipte negler. Musklene kjennes ogsaa fine ut. Og i gjenskinnet fra de svette veggene ser det ut til at hodet har faat tilbake den vanlige formen. Jeg senker skuldrene og vender blikket mot utgangen. Den er langt borte.
Der ute hores rop og konversasjoner mellom pausene i hornmusikken. Jeg begynner aa gaa mot disse lydene. Paa veien snur en sliten elg seg mot meg og spor om jeg har fyr. Mikkel rev har fyr, og videre bortover sitter rodsprengte kalkuner og flagrende papergoyer. Alle stirrer stivt ut av de matte vinduene i tidsmaskinenen. Hva ser de? Hvor er de? Hva vil de? Plutselig hiver den rodsprengte kalkunen etter luften. Jeg ser den kjempe seg ut av tidsmaskinens trance og det slappe utrykket i oynene etter at vinduet lukkes mens det svartner utenfor. Jeg kjenner meg igjen og liker det ikke helt. Tidsmaskinens trance er baade befriende men plagsom paa samme tid. Aa reise i tid er ikke som jeg dromte om. Bedre aa nyte tiden her og naa, tenker jeg mens jeg gaar ut til hornmusikk og gronnsaksboder.
Mens tidsmaskinen er i lufta virker ikke tiden. Som naar en hopper fra ti-metern og plutselig faar tid til og tenke over saker og ting. Dromme seg bort for et oyeblikk. En skulle ikke tro det. I fritt fall fra ti meter.
Men saa kommer realiteten for dagen og magen kniper seg lett i det akselererende fallet.
Plutselig treffer jeg vannflaten med en plask og da er jeg ut av systemet. Hvor er jeg? Hvilken verden er dette? Det bobler rundt meg. Jeg klarer ikke se ordentlig. Verdenen jeg kommer fra er borte. Det som er kjent viskes sakte ut. Jeg foler meg litt oer og svimmel. Jeg sparker fra for aa komme meg til toppen og trekke frisk luft! Det gaar sakte. Jeg maa sparker enda en gang. Hardere. Jeg er blitt er frosk! Jeg sparker som en frosk! Naa er plutselig hodet mitt gronnt og musklene rare og slappe. Jeg sparker fra en siste gang og jeg gjor et froskehopp ut av morket og lander skjeft i det brusende vannet omkring meg.
Jeg stirrer stivt ut av frontruta. Bare sitter der en stund. Frontruta er svart naa. Jeg blunker lett med oynene og snur meg mot en av de gule veggene i tidsmaskinen. Rundt meg er det blitt en hel dyrehage! Men dyrene er ikke fanget bak jernstenger som i andre zoologiske hager. De er fanget der de sitter. Paa hvite og rode plaststoler. Paa rekke og rad. Jeg zoomer inn fra oversiktsbilde og fokuserer paa skapningene rundt meg. Ved siden av meg sitter en rosa bjorn fanget i tidsmaskinens trance. Jeg kvepper til, da jeg tenker paa froskehoppet, og toerr nesten ikke kjenne paa min egen hud. Er jeg fortsatt en frosk? Jeg titter redd ned paa fottene, men puster lettet ut da alt ser ut til aa vaere som det pleier: Den hoyre foten litt storre enn den andre. Tydelig sandalskille og lett uklipte negler. Musklene kjennes ogsaa fine ut. Og i gjenskinnet fra de svette veggene ser det ut til at hodet har faat tilbake den vanlige formen. Jeg senker skuldrene og vender blikket mot utgangen. Den er langt borte.
Der ute hores rop og konversasjoner mellom pausene i hornmusikken. Jeg begynner aa gaa mot disse lydene. Paa veien snur en sliten elg seg mot meg og spor om jeg har fyr. Mikkel rev har fyr, og videre bortover sitter rodsprengte kalkuner og flagrende papergoyer. Alle stirrer stivt ut av de matte vinduene i tidsmaskinenen. Hva ser de? Hvor er de? Hva vil de? Plutselig hiver den rodsprengte kalkunen etter luften. Jeg ser den kjempe seg ut av tidsmaskinens trance og det slappe utrykket i oynene etter at vinduet lukkes mens det svartner utenfor. Jeg kjenner meg igjen og liker det ikke helt. Tidsmaskinens trance er baade befriende men plagsom paa samme tid. Aa reise i tid er ikke som jeg dromte om. Bedre aa nyte tiden her og naa, tenker jeg mens jeg gaar ut til hornmusikk og gronnsaksboder.
1 kommentar:
Yo Johannes! Hvor i Latin-Amerika skal dere reise? Er for tiden i Buenos Aires, og skal være her til hvertfall mai... Så hvis dere har tanker om Argentina, så er det bare å besøke meg!
Tora
Legg inn en kommentar