Julekveldsvisa

Melodi: Alf Prøysen, julekveldsvisa

1. Nå har me kakkerlakk paa golvet og vulkaner like ved,
og vi har vaert paa sandstrand, under skyggen av et tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
for vi har vaert aa jogga, og blitt jaget av en hund.

2. Vi legger oss i graset og slapper av og ler.
Det er saa mye morsomt vi opplever og ser
Det merkligste av alle, hu er saa rar og stor
er julekveld i landet her, langt borte i fra nord.

3. Hos familien i sentrum, der bor vi akratt naa.
Og naa ska je fortelle og du ska hore paa.
Familien er super og det er ogsaa du!
Jeg onsker deg en goood jul, en krybbe og en ku!

Lonley Planet (turisttracken #2)

Lonley Planet - I ordet ligger det en fristende tanke om en uoppdaget planet bare for deg. Boken med samme tittel er til for aa guide deg rundt i denne uoppdagede planeten. Med sine unike tips og grundig research vil du umulig stote paa andre oppdagelsesreisende paa din reise inn i det ukjente. Du er rett og slett saa heldig at du har funnet en bok med reisetips til akkurat det landet du skal til! En bok for deg, og bare deg. Det samme tenker jeg 17. November, 2008, og tar Lonley Planet - Latin America fortisktig ut av Nordli bokhylle, mens jeg ser meg glupskt over skuldren for aa se at ingen andre har oppdaget denne gjemte skatten. Hehe, ruller latteren, klukkende inni meg. Folelsen av aa ha funnet en fordel faa andre har tenkt paa er alltid pervers tilfredsstillende. Jeg gnir meg i hendene og legger Lonley planet - Latin Amreica overst i sekken. Naa skal regnskogen utforskes og ukjente stier traakkes. Naa skal indianernes skulte kunster bevises en gang for alle. Naa skal mayaenes forhistoriske gravplasser igjen se dagslys og den latin-amerikanske kultur studers og beskrives paa under 5 maaneder. Naa har jeg smort matpakka mi sjol og det eneste som mangler er aa fearra til Mexico!

Turisttracken

J: "Heeeey! Soo nice to meet you agian!!! wow, this must be the third og fourth time? "
J: "Kaspar, jeg orker ikke tryne paa han der i to dager til!"
K: "Ja, enig, vi drar videre i morgen!"
En vi allerede har mott alt for mange ganger: "Yes, this is sooo cooool, what are you doing here?..."

Ja, det er noen ganger frustrerende aa mote de samme folka om igjen og om igjen. Noen byer er som naaloyer der alle turistene blir presset igjennom for aa komme videre. Slike gjennomfartsbyer er det mange av, og ofte tar turistene de samme loypene gjennom landet. Dette har fort til at vi ofte presterer det umulige: AA mote samme mennesket to ganger! Eller fler! Dette vikrer helt umulig med tanke paa at det i Mexico bor 105 millioner og Guatemala 15 millioner. Hva er da sannsynligheten for aa mote samme mennesket to ganger??? I Hvert sitt land. Ja, den maa vaare hoy, men det skal sannelig sies at dette er enklere for Backpackere enn andre!

Oyeblikket

"Mazunte, Amigos" sier Juan og slipper oss av. Vi er kommet til en landsby ved kysten av Mexico. Det hores paa det evige bolgebruset som lever i luften. Her er folkene morkere i huden og levekaarene enklere. Vi fikk anbefalt Mazunte av noen venner i Mexico city. Dette var stedet for aa slappe av. Vi skulle finne et hostel som het Tierra Verde. Det skulle visst vaere et nydelig sted.

Etter et kvarters gange paa rodbrun vei kom vi lenger og lenger inn i skogen. Firfirslene pilte over veien og gresshoppesuset okte mens morket senket seg over skogen. Helt innerst, der veien sa stopp, fant vi stedet vi lette etter. Vi satt fra oss sekkene og not den fantastiske utsikten.

Tierra Verde skulle vise seg aa bli et lite paradis. Klistret opp i aaskammen laa det idyllisk til mot den tomme stranda nedenfor. Skjonnhet faar en til aa tenke. Slik ble Tierra Verde stedet for de store tankene.

Paa Tierra Verde bodde vi sammen med Erwin, Jane og John (som drev stedet). Dette var spennede samtalepartnere. Erwin og Jane var det man kunne kalle hippier. Men for dem er "hippie" blitt en for "comers" betegnelse, saa derfor kaller jeg de Erwin og Jane. Erwin dro fra Osterike, fast jobb, familie og venner for seks aar siden. Han har fortsatt kontakt med det samfunnet han levde i, men vil ikke lenger sammenligne seg med det. Han er blitt et fritt menneske. Han mener at mennesket maa frigjore seg fra samfunnet slik det er i dag, foor aa oppnaa det sanne livet. Erwin mener menneskene i dagens samfunn er fanget i et system. Jobb, prestasjon, materealisme, ting og tang. Han mener dette tar fokuset vekk fra selve oyebkikket. Alle tingene vi eier faar oss til aa bekymre oss naar noe blir odelagt. Vi sturer over at bilen maa repareres naar vi egentlig kunne gledet oss over alle de vakre tingene rundt oss. "Jo flere ting, jo flere bekymringer", forteller han engasjert. En maa ta vare paa oyeblikket. Her og naa. Det er det eneste vi har! Ting en onsker en skulle hatt i framtiden flytter fokuset fra det dyrebare oyeblikket til en framtid man ikke er sikker paa vil komme. En framtid man kjemper for, men som legger slor over oyeblikket.

Slik fortsetter samtalene og tankene mens solstraalene sakte titter fram under straataket. Naturens skjonnhet faar en til a tenke. Naturens skjonnhet hjelper en aa leve i oyeblikket. Jeg liker det, og bestemmer meg for aa ove meg paa aa leve mer i oyeblikket.

I stillhet er det stor kraft

Blaat, stille. Slik vugger det over mangfoldige mil. Opp og ned, i evige, runde bevegelser. Men et liv uten motsand gjor stillheten til et enkelt synsbedrag. Naar stillheten mooter motstand slaar det til med majestetisk kraft. Forvandler sine uskyldige donninger til hamrende hjertesalg. Lofter pulsen mot himmelen og dunder ned i den rolige sandstranden med hvitt skummende fraade. Slik hamrer pulsen hvert femte sekund. Levende, overveldende. Og kostaterende: I stillhet er det stor kraft.

Delt

Fra A til B

I hengekoya er det en person. Oynene ser opp paa himmelen. Himmelens farge er brun.
Paa veien kjorer en person. en til. Og en til. Og en til. 20 millioner kjorer paa veien.
Veiene har mange felt. ofte fire. Midt i byen.

Paa metroen sitter en person. En til. Og en til. Og en til. 20 millioner sitter paa metroen.
Metroen har mange stasjoner. Sikkert hundre. Og mange linjer. Brun, Rosa, Lilla. For aa nevne noen.
2 Peso betaer en person for aa ta metroen. Det er en krone. Muy Bueno!

Ny tid

Tiden har gaat og lite har skjedd paa Johannes Tidene. Men naa har jeg faat inspirasjon til aa skrive igjen. Kanskje dette mer en en reiseblogg enn en tidsbeskrivelse. Likevel vil jeg ikke skrive en reiseblogg. Jeg vil skrive om tanker og meninger. Tanker og meninger gjennom nye erfaringer. Derfor blir det kanskje mest riktig aa kalle dette en blogg for tanker og meninger i ukjente omgivelser. Frá ukjente omgivelser. For dette er ikke bare min blogg. Men deres blogg. Saa fol deg fri til aa dele dine tanker og meninger. Velkommen til Johannes Tidene - Latin-Amerika!