søndag 18. november 2007

Et eksempel det finnes flere av

I 1776 begynte Adam Smith å snakke om trylleformelen; frihandel, som vil kurere all hungersnød i verden. I internasjonal utviklingspolitikk har det siden da vært en debatt om denne handelstilnærmingen til problemet er riktig fremgangsmåte på å bekjempe fattigdom. Den påfølgende artikkelen forsvarer sterkt den ene fløyen, og er en innbitt eksempel på at handelsliberalisering fører til død og fordervelse for verdens fattigste. Dette eksempelet er fra Kenya.

Helt siden etter kolonitiden har land i Europa hatt en handelsavtale (Cotton Agreement) med Kenya og flere andre afrikanske land. Denne avtalen gir disse landene ”handelsfordeler” inn på det Europeiske markedet (senere EF markedet, dagens EU). De trenger blant annet ikke betale så høye tollavgifter. Innad i EU har man ikke trengt å betale toll i det hele tatt, noe som, for EU-landene seg imellom, har vært en stor suksess, og har ført til økt velstand og økonomisk framgang i Europa opp gjennom historien.

Verdens handelsorganisasjon har lover som ikke tillater u-land å få like fulle rettigheter på EU-markedet som medlemslandene. Dette reglementet utgår den 31. desember i år, og ingen vestlige land har naturlig nok villet trekke det fram, noe som ville ført til mer uønsket oppmerksomhet om denne saken i verdens media, enn det saken har i dag. Siden dette reglementet utgår prøver EU derfor å forhandle fram en ny, utvidet avtale: Economic Partnership Argreements (EPAs). Denne avtalen går enda lenger enn den forrige: De respektive landene i Afrika vil få tilgang til EU-markedet på lik linje som andre EU-land og omvendt. Den åpner altså for et fritt marked. Skjer dette vil det være en katastrofe for Kenya. Men hvorfor? Det har jo fungert så bra for EU-landene…

For det første vil ikke kenyanske bønder og andre produsenter overleve på grunn billigere varer fra EU som dumpes på det Kenyanske markedet. EUs høye jordbrukssubsidier fører som kjent til overproduksjon og deretter dumping på verdensmarkedet noe som senker prisene drastisk. En krise for kenyanske bønder som per år 2007 ikke får mer enn èn norsk krone for kiloen (En kilo vil si 4000 kaffebønner. Bønner som ikke akkurat renner ned i kilosekkene av seg selv). Kenya har ikke råd til å subsidiere varene sine, og må derfor ta til takke med å konkurrere mot billige subsidierte varer fra EU. Med en Kenyansk skadeskutt infrastruktur vil denne konkurransen mot effektive storkonsernene fra EU være selvmord. Med en befolkning der over 80% livnærer seg av jordbruk vil dette være en komplett katastrofe! Og en slik katastrofe vil ikke bare gjøre så Kenyas bønder og produsenter mister levebrødet sitt. Det vil gi ringvirkninger inn i alle kriker og kroker av landet, og slik vil Kenyas fattige fortsette sin synkende tilværelse i sumpen de lever i. Så hvorfor i alle dager forhandler Kenya om en slik avtale?!

Dette skyldes makteliten i Kenya. Er du politiker i Kenya, er du en av landets rikeste. Politikerne styrer ikke bare landet politisk, de eier det økonomisk. Det er de som eier de store plantasjene (Og for å prøve å forklare størrelsen på disse plantasjene: Du kan, på motorvei fra Nairobi til Momabassa, kjøre forbi en og samme plantasje i 40 minutter! Hele plantasjen er omkranset av mur med sikkerhetsvakter. Og hovedbygningene som på gårdsbruk pleier å ligge midt i firkanten, klarer du ikke engang å skimte i horisonten.). Det er de som eier de store industrikonsernene og ellers alle de store selskapene. Disse selskapene og plantasjene er de eneste som vil klare å konkurrere med EUs storkonserner og velutvalgte eksportartikler. Disse kenyanske selskapene vil dermed øke sin omsetning og tjene mer, til fordel for eieren, en kenyansk politiker. Og i Kenya, som i alle andre land, er det politikerne som signerer internasjonale, politiske avtaler. Kenyas fattige har ikke noe de skulle ha sagt om EPAs. Dette er en av mange eksempler på at vi i nord gir korrupte, maktsterke politikere i sør muligheten til å spolere sitt lands framtid på bekostning av egen vinning, for oss og for dem.

Men du kan gjøre en innsats og være èn av mange til å kjempe mot denne handelsavtalen: Gå inn og skriv under på kampanjen ved å opprette en bruker på: http://www.stopthinkresist.org
I tilegg finnes det mange organisasjoner i Norge som kjemper mot dagens handelssystem som favoriserer de rike landene på bekostning av de fattigere. Èn mulighet er å melde seg inn i Changemaker.

1 kommentar:

Cecilie sa...

Johannes, jeg digger deg! For en fantastisk artikkel å skrive på bloggen sin:) Liker engasjementet ditt, stå på videre, du gjør en kjempeinnsats! Hils partner:) klem fra meg