Second hand land

Så mange mennesker har jeg aldri sett før! Jeg og min venn lokale venn, Walter, må bruke hele spekteret av bevegelige ledd for å snirkle oss gjennom den enorme folkemassen. Vi befinner oss, ikke langt fra St. Johns, midt i hovedgaten til Øst-Afrikas største marked.

Langs den snirklede veien er det fullt av boder. Skjorter, T-skjorter og fotballdrakter henger på rekke og rad over de støvgrå bodene. Mens shortser og bukser er stuet sammen i store hauger på de slitte trebordene eller på bakken, for de som ikke har råd til en bod. Capser henger i ranker nedover tynne trestokker, som bananer på en stingel. På bakken foran og mellom bodene er det sko i store hauger. Pensko, fotballsko, innesko, joggesko, sprintsko, tøfler, fjellsko, gummistøvler, slippers, sandaler ligger alt hulter til bulter. De litt penere er hengt opp etter lissene for å fylle uvanlige tomrom. Det slående er at alt er second hand! Ikke en eneste sko er ny! Ikke en eneste shorts, ikke en eneste sokk. Du kan få kjøpt alt. Og alt er second hand. Treningsdresser med for eksempel Mads Eriksen påskrevet under det prydende fotballmerket på brystet. Gamle puzzlespill produsert for Kredittkassen. De har alt. Og det er alltid like rart når du kjenner igjen noe fra Norge. Gamle moter blir som nye her nede.

Vi stopper ved en bod med masse fotballsko. Etter mye prøving finner vi til slutt et par i 42 i den store haugen. Min størrelse. De svarte Addidasskoene kjenner jeg har vært brukt av en med mye bredere ben enn meg. Og i motsetning til meg er knottene på disse fotballskoene nedslitt på innsiden (jeg har den vanen å gå på yttersiden av fotbladene). Det føles veldig uvant. Foten min glir sakte fram og tilbake, men det ordner seg vel hvis jeg strammer skikkelig til.

Jeg møter opp på trening klokka fem den kvelden. Omringet av et hav av second hand fotballdrakter knytter jeg på meg de ”nye” skoene. Rundt meg sperrer ungene opp øynene. Noen løper til, og begynne å ta og føle på de nedslitte skoene. De stirrer stjålent ned, får så å smile opp til meg. I de blanke, drømmeaktige øynene ser jeg at de synes disse skoene er noen av de fineste de har sett på lenge. Jeg jogger litt brydd av gårde, og i det samme begynner det første gnagsåret å blomstre frydefullt på høyre hel.